Dette innlegget argumenterer for at det nå er åpnet et alternativt mulighets-vindu for å unngå ytterligere markedsdominans i norsk høyere utdanning. Sammen med grunn- og anvendt forskning i professorstigen gir det eksperimentelle utviklingsarbeidet en gylden anledning. Dosentstigen kan bidra til å sette premissene for menneskevennlig KI som del av undervisning, forskning og administrasjon for ti-år framover.
Karl Thomas Reinertsen (Capgemini) og Fredrik Syvertsen (IKT-Norge/New Nordic AI) skriver med innsikt om hva som skal til. Deres mål kan være ulike mine, men vi deler en felles operativ forståelse:
Utviklingen krever en radikal prioritering av tilgjengelige ressurser. Denne erkjennelsen lå til grunn for etableringen av New Nordics AI – den fellesnordiske innsatsen for å akselerere KI-initiativer i både næringsliv og offentlig sektor. Denne satsingen ble lansert som en direkte konsekvens av at de nordiske landene, til tross for sin digitale spisskompetanse, sakket akterut i KI-utviklingen.
Det kommer til uttrykk i en ned-på-bakken-forståelse av dypere endrings-prosesser som når de skriver at ..
Nøkkelen til å identifisere de virkelige paradigmeskiftene ligger i eksperimentering, nysgjerrighet og ikke minst mot til å satse. For å skape en slik innovasjonskultur må det etableres klare retningslinjer og en tydelig forventning fra toppledelsen.
Det samme var maktpåliggende å få fram for Nicolai Tangen i et nylig podcast-intervju i Fortune.
Men .. gevinstene kommer ikke uten kostnad, advarte han .. For å realisere dem, må man ta dette på alvor i alle deler av organisasjonen, og det må starte på toppen. Og det er her han fortsatt ofte blir frustrert. «Hvis lederen ikke er en nådeløs pådriver for dette,» sa Tangen, «vil det ikke skje.»
3 problemer i UH-sektoren
I norsk UH-sektor er det særlig 3 hindringer mot å utvikle særegen og kreativ bruk at IT generelt og KI spesielt:
- Den naive – og svært behagelige – tiltro til at «alt» løses av Forskning.
- En politisk villet og virksomhetskritisk IT-binding til Trumps USA.
- Motviljen mot systemendringer i det faglig-administrative mellomsjiktet støttet av HK-dir.
Nå i juni vil Forskningsrådet kunngjøre hvilke miljøer som får del i «KI-milliarden». Det har særlig vært drakamp mellom teknisk pregede forskningstiltak og den humanistiske kritikk.
Man kan håpe at anvender-miljøer får armslag til å drive eksperimentelt utviklingsarbeid. Men jeg tror det ikke før jeg ser det. Det blir for nært og truende. Et vesentlig trekk ved KI er jo at tekstens (eller tokens) primatur er utfordret. Tegnsystemene i det skriftlige, det audiovisuelle, det algoritmiske og i ytre manifestasjon av det sosiale og psykologiske blir maskinert. Et tingliggjort akademia treffes midt i planeten.
Det skapte ramaskrik at Trump-administrasjonen grep inn i tilgangen til forskningsdata om klima og rettferdighet på amerikanske servere. Men HK-dir og UH-styrene har stilltiende godtatt at datasystemene for undervisning og studieadministrasjon er under amerikansk kontroll. Den amerikanske kongressen har gitt lovfestet rett til at «tjenestene» kan se og kopiere alle data om ikke-amerikanere i amerikanskeide foretak hvor de enn måtte operere. Det utvides nå til landets borgere. Det finnes riktignok presidentordre (fra Bidens tid) som legger noen restriksjoner, men de kan fjernes med nok et pennestrøk.
Det norske Datatilsynet skriver.
Selv om vi i dag har regler som gjør det enkelt å overføre person-opplysninger til USA, regner vi med at disse reglene før eller siden vil utfordres i EU-domstolen. Situasjonen i USA har også bidratt til usikkerhet.. Det viktigste rådet til virksomheten din, er å ha en exit-strategi for hva du skal gjøre dersom du ikke lenger kan overføre personopplysninger til USA på samme måte som i dag. Merk også at bruk av amerikanske skytjenester på europeisk jord kan påvirkes negativt dersom adekvansbeslutningen oppheves… Dersom en adekvans-beslutning oppheves, vil det mest sannsynlig ikke være en overgangs-periode. Vi kommer i så fall med mer informasjon.
Det var ønskelig at HK-dir hadde tatt et strategisk perspektiv da man valgte IT-løsninger for sektoren.
Instructure som leverer Canvas LMS, ble kjøpt opp av Wall Street-spekulanten Thoma Bravo i 2020. Prislappen var da US$ 2 milliarder og formålet var raske penger. I vantro skrev jeg at de siktet mot 40%-regelen. Selskapet ble solgt videre til KKR Co. for US$ 4.7 milliarder i 2024! KKR sikter nå mot US$ 1 milliard i årlig inntekt fra sine 6-8.000 institusjonelle kunder innen 2028. KI og læringsanalyse basert på student-data blir da vesentlig. KKR er forøvrig blitt en av de virkelig store private finanskapitalister på linje med Blackstone og Apollo. De er uregulerte som bankene var før finanskrisa i 2008 og legger nå grunnen for en ny. Det er nærliggende å spørre hva norsk UH-sektor betaler for Canvas og hvordan dette vil utvikle seg 2025-30. Hvorfor skal norsk akademia bidra til å finansiere denne galoppen?- Microsoft har slått tilbake et tidlig norsk krav om å bruke åpen kildekode for kontorstøtte i utdanningssektoren. Selskapet satser også sterkt på KI på sine Azure-servere med et pågående press for å samle og gjenbruke tekstlig innhold fra studenter, lærere og administrasjon. Deres strategi er å godsnakke seg rundt problemene med liksom-garantier. De vil sterkt motsette seg å følge amerikansk lov hvis de får pålegg om det. Gjelder det å selge egen infrastruktur og data som er lagret i Europa til europeisk aktør? You bet!
- D2L (Desire 2 Learn) er et kanadisk e-læringsselskap som kjøpte opp det norsk H5P (HTML 5 Packages) , – ikke minst fordi det er velgnet for KI-støttet produksjon av innhold. D2L er ikke underlagt amerikanske lovgivning. H5P leveres som åpen kildekode, og kan meget vel driftes som ikke-kommersielt OER (Open Educational Resource) i Norge eller Skandinaia.
- Open edX er et CMS (Content Management System) som dekker behovet for å utvikle og kuratere kursinnhold. Også det kunne driftes i Skandinavia, slik det bl.a. er gjort på egen kjøl i Frankrike, den arabiske verden og Kina. (Det kinesiske XuetangX ble helt bygd om fra et Open edX-grunnlag.)
UH-sektorens indre dynamikk presses av markedslogikk. Den står i kontrast til en akademiske grunnholdninge med rot i europeisk opplysningstid, arbeiderbevegelsen og humanistiske idealer.
En impresjonistisk skisse av den sosio-materielle maktstrukturen i høyere utdanning viser
Finanskapitalen som driver IT/KI-omleggingene, øver stor og økende innflytelse på den akademiske rutine, dvs. væremåte/habitus.- Dette formidles eller omsettes av studie/administrasjon gjennom regelforvaltning for opptak og eksamen, men griper nå sterkere inn i fagtekstenes re/produksjon, faktorisering og formidling.
- HK-dir legitimerer.
- Styre og rektorat har definert seg selv ut av det digitale hamskiftet: Ikke vårt bord.
For å møte endringsbehovet kan sektoren gå all in på LMS-markedets prinsipper med Microsoft og KKR/Canvas som premissleverandør. Det er en forlengelse av linja 2015-25 der det administrative forvaltningsdsjiktet i norsk UH følger den internasjonale trend med tilrettelegging fra HK-dir.
Men det et også åpnet et alternativt mulighetsvindu der eksperimentelt utviklingsarbeid er lagt til grunn. Sammen med grunn- og anvendt forskning i professorstigen har sektoren en gylden anledning til å sette egenutvikling på sakskartet. Dosentstigen gir velegnet grep.
- Det kan sette premissene for KI som del av undervisning, forskning, utviklingsarbeid og administrasjon for ti-år framover.
- Det bygges nasjonale, skandinaviske og europeiske løsninger med utforskende støtte fra ansatte og studenter.