Wired Magazine har trykket opp et intervju i Quanta Magazine med KI-forskeren Rose Yu.
Hun har arbeidet på mange områder der generativ KI kan emulere tunge regneoppgaver. Som praktiserende forsker bruker hun også KI som assistent:
KI kan bistå i praktisk talt alle trinn i den vitenskapelige oppdagelses-prosessen. Når jeg sier «KI-forsker», mener jeg egentlig en vitenskapelig assistent basert på kunstig intelligens. For eksempel krever litteraturgjennomgangen i et eksperiment vanligvis en omfattende innsats for å samle inn og organisere data. Men nå kan en stor språkmodell lese og oppsummere tusenvis av bøker i løpet av én eneste lunsjpause. Det KI derimot ikke er god på, er å vurdere vitenskapelig gyldighet. På dette området kan den ikke måle seg med en erfaren forsker. Selv om KI kan bidra til hypoteseutvikling, forsøksdesign og dataanalyse, er den fortsatt ikke i stand til å gjennomføre avanserte eksperimenter.
- Hvor langt ønsker du at dette konseptet skal utvikles?
Slik jeg ser det, kan en KI-forsker avlaste forskere fra noe av det rutinepregede arbeidet, samtidig som mennesker får konsentrere seg om de kreative sidene ved vitenskapen. Det er nettopp her vi mennesker har våre sterke sider. Du kan være trygg på at målet ikke er å erstatte menneskelige forskere. Jeg ser verken for meg – eller ønsker – at en maskin skal erstatte eller forstyrre menneskelig kreativitet.
Dette gjenspeiler en utbredt erfaring: Generativ KI er maskinell omdanning av tokens fra Internettets enorme tilfang. Det er tegnenes manifeste (ytre) strukturer som legges til grunn, men de representeres informasjonelt av deres indre relasjoner. Men KI har jo ikke kroppslig forankret innlevelse, opplevelse og overskridelse.
Det skjer en refaktorisering av kunnskapsarbeidet med betydning for akademisk virke og etterspurte egenskaper.