Det er blitt juni og tid for å studere agurk-prisene. To humoristiske innlegg i Khrono bringer dette til torgs. De handler ikke om rotfrukt, men systemet. 

• Henrik Holm et professor i filosofi og førsteamanunesis i pedagogikk ved Steinerhøyskolen og OsloMet. I debattinnlegget «Jeg gav opp før jeg ble født» advarer han mot kvalitetssikringssystemet som undergraver det levende og menneskelige i undervisning og forskning. Holm beskriver en erfaring der en vurderingskomité overså vesentlige sider ved undervisning—slik som energi, samtaler og gjensidig berikelse mellom lærer og studenter. Originalitet og annerledeshet blir ikke verdsatt. Er det her en underliggende menneskeforakt i hvordan systemene vurderer individers unike egenskaper? Det kan føre til at mange unge mister livsmotet. De føler seg oversett i systemer de selv ikke har vært med på å utforme. Han spør om utdanning har blitt et instrument for å tilpasse unge mennesker til en brutal tilværelse.
• Førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen reflekterer over de svarte skjermer på Zoom/Teams  («Omvend undervising — nær, men fjern».). Lærer mister visuell kontakt og umiddelbar tilbakemelding. «DIFY-U» (Digital Fysisk Undervisning) er en ironisk betegnelse på hybrid undervisning hvor det digitale og fysiske kombineres, men det sosiale ved læring forsvinner. Studentene stirrer på PowerPointen=tavla uten å se hverandre eller læreren. Kommunikasjonen er minimal. Det er nå behov for å gjenopprette det sosiale og dialogiske i undervisningen.

Håpløst – og vi gir oss ikke.

Det er fristende å trekke seg tilbake til fjelltopp og småbruk, tenne stearinlys og filosofere over samtalen som forsvant Vi har lenge vandret i pedagogikkens kontorlandskap utstyrt med rubrikker og kontrollskjemaer. Alle er med på dette. Men vi kan ikke flykte fra systemverdenen. Den må erobres.

For mens vi sukker over manglende blikkontakt og pedagogisk avmakt, fylles klasserommene (digitale eller ei) av generativ kunstig intelligens, algoritmisk undervisning og såkalte læringsplattformer.

• Hvem har nøklene og admin-rettigheter? Amerikanske teknologiselskaper.
• Hvem forvalter avhengigheten? Det gjør HK-dir i strid med EUs personvernforordning.

Den akademiske frihet er ikke bare til pynt. Lærere og studenter har rett – og plikt – til å forme hvordan teknologi brukes i undervisning og forskning. Vi må slutte å være passive forbrukere. Vi må utvikle egen pedagogisk praksis med teknologi.

• Det første konkrete trinnet? Krev åpne, europeisk-baserte systemer, forankret i et personvern som ikke bare er en lenke vi klikker «OK» på uten å lese.
• På sikt – og så vondt det kan føles – er teksten detronisert. Den er underlagt det kapitalistiske maskineri. Men ikke erfaringene, analysen og poesien.