Personlig kommentar.
Vi står midt i en læringsrevolusjon.
Jobbene til de 178.000 sykepleierne, hjelpepleierne, legene, fysioterapeutene, psykologene, bio- og ortopediingeniørene osv. i Helse Sørøst får stadig mer læring ved seg. Det samme gjelder de bankansatte, folk i reisebyrå, bilmekanikere, bønder og fiskeoppdrettere. Det er dette «kunnskapsøkonomi» betyr. Arbeidet endres raskere og blir automatisert.
(Presentasjonen nedenfor er ikke ferdig, men i et format som er enkelt å vedlikeholde og forbedre ..)
Utdanningsinstitusjonene er intet unntak. Vi kan jo kanskje få inntrykk av at de som har sitt virke der gjerne lærer opp andre slik de selv ble lært opp som 20-årig student 30 år tidligere. Men også det å lære (bort) må læres på nytt? Med en sekkebetegnelse handler det kanskje om å skape større plastisitet i produksjon, kuratering og formidling av lærestoffet? (mer)
Den politiske og offentlige interessen retter seg mot utdanningskvalitet og læringseffekt. Man mener at det tradisjonelle utdanningssystemet koster mye og gir for lite. Det er for sped ROI, – Return on Investment. Utdanning er blitt for arbeidsintensivt i en maskinintensiv økonomi. Den er svak på å utvikle 21st century skills. OECD tar dette som et betydelig problem.
Hvordan ser utdanningsinstitusjonene og deres ledere på utfordringen? Svaret er dessverre for pinglete. Man romsterer i verktøykassa: Inviter selgere til pep-talk. Lag reklamemateriell! Hold konferanser! Vedta strategier! Sist, men ikke minst:
- Har du et problem? Ta et kurs for det! (snork)
Med «The Banking Concept of Education» ble denne klassiske kunnskaps-overføringsmodellen kritisert av Paulo Freire. Det var i 1968. Vygotsky (1896-1934) står på alle pedagogiske leselister og har gitt opphav til omfattende forskning. Men forskningen legges nok ikke til grunn når de forskningsbaserte universiteter og høyskoler selv skal lære. Microsoft Norge, som holdt en salgspresentasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus i midten av juni 2017, sa det slik:
For å legge om praksis kan dere bare glemme IT-avdelinger, kursing og superbrukere. Regel nr 1 (som vi har erfart over hele kloden) lyder: Det er ledelsen gjennom linja som selv må legge om sitt eget arbeid.
Den lærende organisasjonen må ledes som det. Det skjer ikke ved proklamasjon, sentre og konferanser, – og twitring som dokumenterer dem.
Da forrige digitaliseringsbølge rullet over norske UH-institusjoner 1995-2005 ble dette noen steder forstått som stor egenforandring. Det handlet om å endre design, gjennomføring og evaluering av produksjon.
Produksjon i høyere utdanning gjelder jo framstilling av tekster, ting og prosesser, – læreverk, artikler, oppgaver, presentasjoner, demonstrasjoner, veiledning, sertifisering og klasseledelse. Det gjelder organisering, sertifisering, internopplæring og ressursallokering. Det ble for krevende, gode unntak til tross. FilMet på OsloMet feirer 10-årsjubileum med 2.400 åpne faglige videoer. Helse Sør-Øst slår hele UH-sektoren med sin store samling av åpne småkurs. Digital Norway har en rekke minikurs osv. Dette utviklingsarbeidet skjer utenfor og i grenseland til akademia, og ikke uten motstand derfra.
Nå 20 år etter skal det lages ny opplæring og opprettes nye sentre.
- Er de organisk del av en stor – og insisterende – vilje til egenforandring?
- Vil lederne lære å lære – på nytt?
Vedheng til maskinene?
Samtidig vokser det fram et nytt, og kanskje alvorligere, problem. Charlie Chaplin framførte en skarp kritikk av industrialismen i filmen Modern Times. Nå vokser kritikken av en parallell utvikling av forholdet mellom (data)maskiner og (kunnskaps)arbeiderne. Noen vil derfor skape KI-frie og skjerm-frie soner i skoler og universitet. Teknologibruken må reguleres, men kan nok ikke forbys. Skal det være lov med elektrisk lys og samlebånd? I fabrikkene, men ikke på universitetene?
Problemet går dypere som en konflikt mellom seriell tingliggjøring av arbeidskraften opp mot en autonom og kollektiv parallellitet. Systemet må bygges for utøvernes autonomi og egenkontroll. Agentisk KI og ombygging av operativsysteme for dette formål griper dypt inn i utførelsen.